Hei igjen!
Denne posten kommer dessverre til å handle en del om frustrasjoner rundt shipping av kjøretøy. Hvorfor i helv### skal dette være så dyrt, vanskelig og tidkrevende??? Tittelen på posten er “Uruguay”, og forklaringen er at min FØRSTE plan var å skipe i kontainer fra Montevideo i Urugay til Cape Town i Sørafrika. Grunnen til at jeg nå kaller det “den første planen” blir straks utbrodert i detalj.
Vi ankom Buenos Aires akkurat i tide for å sende Malin på flyet hjem til Norge. Med seg hadde hun stort sett alt av vinterutstyr fra bilen. Lunsj og klemming var unnagjort ca klokken 16, og jeg kastet meg i bilen for å se om jeg kunnerekke en ferge til Uruguay klokken 17 i Buenos Aires sentrum. Innså derimot ganske snart at vi hadde vært unurbane akkurat lenge nok til å fortrenge alt som heter rushtid. Ble ikke noen båt klokken 17, nei, og de neste avgangene var fulle. Det begynte dessuten å bli sent, og ettersom jeg ikke kjente noe til steded der fergen ankom i Uruguay, valgte jeg å utsette overfarten til dagen etter. Jeg var altså på utkikk etter et sted å campe for natten. Buenos Aires er en gigantisk by, og å kjøre igjennom tar lang tid. Jeg hadde koordinater til en campingplass ca 30 kilometer nord for sentrum nærme en forstaden Tigre. En times tid senere når jeg nærmet meg waypoint’en, begynte jeg å ane uråd. Jeg fant meg selv kjørende gjennom et mindre trivelig nabolag, og jeg var litt bekymret for blikkene jeg fikk fra endel av de lokale. Jeg fortsatte mot koordinatene, men ikkke så langt unna var veien blokkert med at stort skilt som sa “propriedad privada”. Sh##! Jeg snudde og kom meg ut fra området. Det hadde nå blitt mørkt, og jeg ikke helt sikker på hva jeg skulle gjøre. De eneste andre stedene i Buenos Aires jeg visste om var et dyrt hotel i sentrum og en camping 130 kilometer tilbake den veien jeg kom inn.
På veien ut av området der jeg lette etter camping begynte jeg å høre en ekkel metallisk “skrapelyd” fra venstre forhjul. Dette gjorde meg rett og slett litt svett. Husker ikke om jeg har evnt det i en tidligere post, men et par dager før vi fløy inn til Antarktis oppdaget jeg en oljelekasje fra venstre knokkelhus. En forsegling i akslingen må ha tatt kvelden, og jeg reger med det er utslitte lager, enten kingboltlagerne, hjullagerne, eller begge. Alle lager har vært planlagt å skifte i Sørafrika (bedre tilgjengelighet på Patrol stasj..), så etter en liten evaluering bestemte jeg meg for å gamble på at hjullagerne ville holde 3000 km til Montevideo og shipping. Jeg mener, det ER jo tross alt en Patrol...


Så for å gjøre historien om en heller småstresset kveld kort, ble det til at jeg pinglet ut og tok inn på hotell med parkeringsplass. Ikke den beste dagen for overlander-image’et mitt. Å komme dårlig forberedt inn til en by så stor som Buenos Aires var i etterpåklokskapens lys ikke det smarteste jeg har gjort. Og når det gjaldt lyden fra hjulet var jeg bekymret for at oljen fra differensialen kunne ha fortrengt fettet fra hjullageret, og at det var opphavet til lyden. Jeg visste at de begynte å bli veldig slitt. Neste morgen på hotellets parkeringsplass tok jeg en kikk på forhjulet. Ble beroliget da jeg fant ut at det var en nesten utslitt bremsekloss som forårsaket lyden. Noen kjener sikkert til den lille metallbøøylen som sitter på siden av bremseklossene på Patrol, og som får kontakt med skiven når klossen er nesten utslitt. Den lager en helt infernalsk lyd. Ok, hjullagerne holder litt til. Jeg kom meg på fergen til Uruguay et par timer senere samme formiddag.
Forlot en stor moderne by...

…og kjørte i land i den lille kolonibyen Colonia i Uruguay. Følte for en liten pause etter all kjøringen siste uken (og en litt kjip kveld i Buenos Aires), så jeg sjekket inn på et gjesthus i sentrum. Planen var dessuten å få på plass de siste detaljene rundt skiping av bil til Afrika, så et par dager på et gjesthus med god interett linje var midt i blinken. Tenkte jeg....



Vel, tilbake til denne “første” planen. Jeg hadde hatt kontakt med flere shipping-agenter I Buenos Aires og I Montevideo, så jeg hadde noen mulig datoer for noen skip som skulle gå fra havnen i Montevideo. Tanken var å kjøre bilen inn i en 20 fot kontainer. Tar jeg av takteltet og stropper dette enten til sving-ut’ene på støtfangeren bak, eller legger/henger det opp over panseret, skal jeg akkurat klarere 228 cm som er høyden på døren til en standard kontainer. Men, enkelt skal det ikke altid være. Etter å ha mailet litt frem og tilbake med agentene viser det seg at kontainere fra Montevideo til Cape Town, stort sett lastes om TRE ganger, og hele reisen skulle ta 46 dager. Pluss et par dager i begge ender for lasting, lossing, og tollbehandling, pluss eventuelle forsinkelser, som stort sett alltid er tilfelle. To måneder for å få bilen fra Søramerika til Afrika var noe mer enn vi hadde sett for oss. Dessuten fikk jeg ikke dette helt til å stemme da jeg på nett stadig fant lister over seilingstider fra de store selskapene som tilsa at en kontainer skulle kunne nå Afrika etter ca 20 dager?? Og en annen detalj som begynte å gjøre seg gjeldende var prisen. Etterhvert som vi mailet og spurte tikket den jevnt og trutt oppover med havneavgifter, fllytting av kontainer, lasting og lossing (spesielt lossing, havner i Africa er DYRT), inspeksjon når den kommer frem, etc. Totallen så ut til å komme på rundt 4000 USD. Av dette er selve frakten av kontainer ca 900 USD! Vi bestemte oss for å ta en kikk på noen alternativer.
Mens vi jobbet med dette, noe som tar forbausende mye tid, fikk jeg surret litt rundt på sightseeing langs kysten av Uruguay.
Fikk tatt en kikk på Montevideo, og kjørte til og med forbi containerhavnen. Dette kunne ha vært siste stopp i Søramerika...


Montevideo skyline


Lengre ut langs kysten østover er Puente del Este, “Søramerikas Ibiza”, dit kjendisene drar for å feste og slikke sol. Flotte strender, men ganske fullt og turistifisert. Ikke et veldig unURBANt sted….

Morsom bro i Puenta del Este
Heldigvis er der roligere strender litt utenfor byene, og jeg campet et par dager like i nærheten av Piriapolis på vei tilbake til Colonia.

Vi hadde nå en ny plan for skiping av bil. Vanligvis vil jeg foretrekke container fremfor Ro-Ro (som blir mer som en slags diger ferge) på grunn av sikkerhet for bil og utstyr (ja, ja, ja, har jobbet i roro selskap, så jeg burde vel ikke snakke stygt om roro...). Men. Der jeg finner en båt som går mer eller mindre direkte, uten å måtte laste om fra en båt til en annen, og der båten ikke skal innom en zilion havner på veien, så kan jeg gøre et unntak. Det så også ut som vi kunne spare minst 1000 USD, OG det skulle gå en båt fra havnen Zarate like utenfor Buenos Aires, bare noen hundre kilometer unna, om kun få dager. Jeg pakket bilen og krysset grensen tilbake til Argentina og til Zarate.
Jeg matte være der minst to dager I forveien for å ta meg av papirarbeidet. Så for meg litt pes, men å snakke med tollvesenet var en positiv overaskelse. Var kun å levere inn den mindlertidige importtillatelsen når båten var klar for lasting. Kunne det være så enkelt?
Selvfølgelig ikke. Men for en gangs skyld var det ikke tollernes feil. Skipet skulle være i Zarate den 3de mars, altså for to uker siden, og skulle faktisk ha vært i Afrika idag. Men nei. Dagen i forveien fant noen ut at båten seilte under britisk flagg, og det faller ikke altid i god jord i Argentina (les mer om Falklandskrigen på wikipedia..), og det endte med at de ikke ville få service fra slepebåtene i havna. Skipet ble ankkret opp utenfor Uruguay, og en stund håpte jeg på at den skulle gå inn til Montevideo. Vurderte en liten stund å kjøre tilbake dit, men klok av skade lot jeg det være. Heldigvis. Jeg ventet og ventet, og tre dager etter planlagt anløpstid kom beskeden om at båten hadde snudd og seilte nordover til Rio Grande i Brasil, og utenfor min rekkevidde. Det ville vært 1300 kilometer, to grenser, nye tollregler, og nye havnemyndigeter, alt gjort unna på mindre enn 36 timer. Kloke hoder har sagt at man skal velge sine slag med omhu, og jeg ble i Zarate. Neste mulige roro fra Zarate seiler til Afrika den 1.april, fremdeles to uker unna. Litt av en forsinkelse, og kjip ventetid. Særlig siden Malin er i Norge og skulle møte meg i Afrika. Heldigvis hadde vi ikke kjøpt billetter, og jeg har ikke tenkt å kjøpe noen før jeg ser båten forlate havna med Patrolen ombord. Vurderte en stund å starte kontainer prosessen igjen, men foreløpig er jeg booket på neste roro båt ut fra Zarate i retning Afrika. Mental huskelapp: sjekk på nett hvilket flagg båten seiler under...
Gir ikke opp Afrika enda, nei!
Espen