Etter en uke oppe i fjellet kjørte vi fra Tlachichuca på 2700 meters høyde, hvor landskapet var gult og tørt, og ned til Mex 150 som tok oss videre ned i lavlandet. Landskapet forandret seg helt utrolig med høyden, og etter et par timers kjøring var nesten nede på havnivå og kjørte langs med sukkerrør og laguner i 34 graders varme. Det var utrolig plutselig å være i tropene og jungel, det var så grønt.
Første stopp i lavlandet var Catamaco i staten Veracruz.

En dag kjørte vi ut for å kikke på kysten ved Mexico Gulfen hvor vi fant noen utrolig fine strender, men været var ikke godt nok til strandliv.
Om natten fant vi ut hvorfor dette området er så grønt: regn, regn og mere regn. Neste dag var derfor en god dag for å forlate Catemaco. Vi bestemte oss for å kjøre den noe mindre veien på østsiden av innsjøen i stedet for den mest trafikerte på vest siden. Etter 40 minutters kjøring var det full stopp ved en elv som ikke var avmerket på vårt kart og som hadde gått over sine bredder og bruen.

Hadde vi måttet kunne vi ha forsøkt å krysse, men med tanke på de elvene som sto merket av på kartet valgte vi å snu. På hele denne dagens kjøreetappe på ca 460 km fra Catemaco til Palenque fortsatte det å regne.

Underveis i bilen forsøke vi å oppdatere oss om Palenque i Lonely Planet, og der kunne vi lese at Palenque er “i et område som mottar den største nedbørsmengden i Mexico”.
Etter nok en dag med regn bestemte regngudene seg for at det var nok, og vi kunne dermed utforske Maya ruinene i Palenque.

Palenques storhetstid var fra 600- til 800-tallet, og byen er kjent for sine flotte utskjæringer og inskripsjoner.

Etter å ha utforsket de flotte restaurerte ruinene fulgte vi en sti litt innover i jungelen til de områdene av ruinbyen som ennå ikke er restaurert.

Interessant å se hvor mye skogen har tatt over og hvilken imponerende jobb som er lagt i å restaurere opp deler av ruinene.

Fra Palenque ville vi kjøre 225 km videre sørover i Chiapas til San Cristóbal de Las Casas. Etter ca 40 km stoppet vi bak noen biler som hadde stoppet på veien foran oss. Da så vi en gruppe lokale som besto av barn, tenåringer, kvinner og menn som hadde lagt ut to hjemmelagede spikermatter foran bilene på veien. De nektet å fjerne disse før hver enkelt bil hadde betalt en “avgift”. Først forlangte de 100 pesos (50 kroner) av oss, men når vi så en meksikansk bil betale 50 pesos fikk vi også lov til å betale det. Spikermatten ble dratt til siden og vi fikk lov til å passere. Chiapas-type bomstasjon... Etter noen få kilometer så vi en streng som ble dratt opp som et hinder foran oss på veien og vi tenkte “Nei, ikke nå igjen”. Da så vi et det kun var en middelaldrende dame som benyttet dette trikset for å stoppe biler så hun kunne selge sine bananer. Vi følte ikke noen trang for bananer og hun lot oss passere.
Chiapas er en av Mexicos fattigste stater og ca en fjerdedel av befolkningen er maya indianere. Zapatistene kjemper rettighetene til de laveste klassene og for bedre behandlig av meksikanske myndigheter. Vi innså at det var lørdag og at veien mellom Palenque og Agua Azul var full av turister, og de lokale benyttet nok bare anledningen til å få inn litt ekstra penger. Går ut i fra at pengene våre denne dagen gikk til noen som trenger dem mer enn oss.
Den største turistattraksjonen langs denne veien er fossen “Agua Azul” som vi hadde lest var drevet av den lokale befolkningen.

På vei ned til fossen ble vi først stoppet og måtte betale 10 pesos hver til de lokale Zapatistene. Litt lenger nede måtte vi betale 25 pesos hver i inngangs billett til fossen, og nede på parkeringsplassen ville noen gutter ha 5 pesos for å se etter bilen vår.... Etter å ha støttet ulike grupper lokale fikk vi sett “Agua Azul” som ikke var spesielt blå på grunn av nedbøren noen dager tidligere. Minte mer om Agua Kaffe...

Men det var en sikkelig fin foss, og det var virkelig verdt stoppen. Etter en gåtur til utkikkspunktet på toppen og noen bilder, kjøpte vi empanadas til lunsj i en bod og fortsatte mot San Cristóbal de Las Casas.
Etter Agua Azul var det ikke noen flere uventede stopp eller avgifter (bortsett fra et militært sjekkpunkt som ville kikke inni bilen). Når vi kom frem til campingplassen var vi temmelig slitene etter en lang dag bak rattet på smale svingete veier som var fulle av topes (meksikanske fartshumper som alle små landsbyer har for å bremse fartsglade meksikanske sjåfører). Dette var en interessant dag, og nå er det på tide å komme seg i seng.
God natt!