Yellowstone!
Malins veninne i Livingstone brettet ut noen kart og forklarte at ruten inn i parken over fjellene i det nordøstlige hjørnet definitivt var den fineste veien. Og hun hadde helt rett! Vi tok veien over Beartooth Pass og ble belønnet med utsikt, fredelige "omveier" og en diger bison-flokk. Sist jeg var i parken var denne veien fremdeles vinterstengt.

Beartooth Pass tok oss opp i 3342 meter høyde, og det merkes både på bil og folk. Dere husker muligens noen bekymringer fra første turen over The Rockies tilbake i April, og det er like ille nå. Null kraft og girene "passer ikke", slik at det blir tricky å få riktig hjelp fra turboen. Men vi kom oss opp, og vi fikk en fantastisk utsikt, dog fremdeles uten termisk aktivitet i terrenget som Yellowstone er mest kjent for.

Etter mil og flere mil med skog oppe i nord var det egetlig ganske godt å kikke på litt andre ting i Yellowstone. Vi hadde varme kilder, noen som så rene ut og andre som luktet sterkt av svovel (råtne egg..). Vi fant også gjørme basenger, basenger i "terrasser", geysirer, og selvfølgelig masse dyr.



Denne enorme bison-flokken kom vi over like etter at vi hadde kjørt inn i parken etter Beartooth Pass.

I noen tilfeller er ikke de lokale like imponert over alle turistene. Tydelig hvem som er sjefen i hvert fall...

Etter en lang dag med kjøring fant vi oss nok en varm kilde, forøvrig den eneste inne i parken som man har lov til å bade i. Og forsåvidt er dette ikke helt som en kilde som kommer opp av bakken, men mer som en varm elv fra noen kilder lengre oppe i bakken, som så renner inn i en annen elv med normal (kald!) temperatur. Som dere kan se av bildet er det bare i en "linje" nedover elven at temperaturen er passe. Vannet som kommer ned i elven fra kilden er skoldhett! Vel plassert nede i elva, fikk vi gleden av å studere en flokk med Elk (en slags stor hjort) som kom ned for å drikke. De brydde seg ikke stor om folket og ruslet ned langs bredden mens de gresset. Fasinerende..


Denne canyon'en omtales i turistbrosjyrene som Yellowstones Grand Canyon. Litt usikker på om dette er fair da vi ikke har sett den "ekte", men en imponerende natur i alle tilfelle.

Til tross for å være nordmenn var vi også ganske imponert over The Lower Waterfall. Ikke for å være kæksete, men man blir ofte litt skuffet når man har navigert seg frem til en "marvelous" foss i fremmede land, og blir avspist med en liten sikle med fall på et par meter...Her derimot var det heftig med vann, og det var rimelig høyt ned!

Siste kvelden (og det var muligens grunnen til at det ble siste...) snødde det i camp, og vi hadde is på teltet når vi stod opp neste morgen. Sør, sør, sør, sør!!
GT