Globetrotter's unURBAN Project



Kjøredager i Mosambik

Innlegg Globetrotter » 06/08/2012, 10:50

Bilde

Etter noen avslappende dager på strendene i området rundt Inhambane med besøket fra Norge skilte våre veier seg. Vi hadde begge det samme målet, Norge. Våre venner skulle kjøre tilbake til Johannesburg for å levere leiebilen og fly hjem, mens vår plan er fortsatt å kjøre hjem til Norge opp østkysten av Afrika. Siden vi befant oss i sørlige Mosambik har vi fortsatt temmelig lang vei igjen nordover til Norge. Med dette i bakhodet bestemte vi oss for å tilbakelegge en god del kilometer før vi stoppet opp for noen dager igjen. I et kryss vest for Inhambane tok våre venner av til venstre for å kjøre sørover, og vi tok til høyre for å fortsette nordover.

Ute ved kysten føles det som om man kjører gjennom en landsby som vare i flere mil. Det er hus langs hele veien og veien blir også benyttet som markedsplass steder hvor klyngen av hus blir litt større. Lenger inn i landet blir det færre hus og de er stort sett samlet i faktiske landsbyer. Mellom landsbyene var det ikke mye, og det slo oss at det ikke var noe stort organisert jordbruk eller flokker med geiter og kuer som vi hadde sett mye av i Namibia og Botswana. Folk på landsbygda i Mosambik er småskala jordbrukere og produserer hovedsakelig til eget forbruk.

Veien var for det meste god asfaltvei, men innimellom kom det noen strekker med utrolig mye dype hull som man måtte kjøre slalom mellom. Det meste av trafikken langs veien var folk til fots eller på sykkel og ikke så mye bil og lastbiltrafikk. Et sted kjørte vi forbi en ny Volvo lastbil, litt videre kom det en til, også så vi en rekke av dem foran oss.

Bilde

De kjørte alle i ca 50 km i timen og det var litt for sakte for oss, så da var det bare å begynne å kjøre forbi. Tilslutt hadde vi kjørt forbi 20 nye Volvo lastebiler som sikkert var på vei for å bli levert til et eller annet prosjekt lenger nord i landet. Til lunsj stoppet vi i en liten by for å spise og da passert alle 20 lastebilene oss, så etter lunsj var det bare å starte forbikjøringene igjen. Første kjøredag tilbake la vi bare 304 kilometer, men det skyltes en sein frokost med venner og å si farvell til dem i et veikryss. Natten ble tilbrakt i Vilhankulos som virket som en ok by med en fin strand.
Neste morgen klokken 06 sto vi på bensinstasjonen og fyllte full tank og dermed var vi klare for en ny lang dag bak rattet. Veien nord for Vilhankulos ble skikkelig dårlig med nesten mer hull en asfalt. Noen ganger hadde det vært bedre hvis de hadde latt veien forbli en grusvei enn å lage en dårlig kvalitets asfalt vei. Mye av asfaltveiene som blir laget i Mosambik i dag blir lagt av kineserene, så det er ikke uvanlig å se laste biler eller bygninger med kinesisk skrift som var del av veibyggeprosjektene. Heldigvis ble veien bedre etter hvert. Da så vi en kjent utseende lastebil foran oss, eller for å være nøyaktig, så var det 20 av dem. De måtte ha vært underveis en stund fordi etter at vi hadde kjørt forbi et par svingte resten av dem inn til siden for en pause. God timing.

Jeg vet ikke hvor mange landsbyer og byer vi kjørte gjennom denne dagen, men det var mange.

Bilde

Et tydlig tegn på at man nærmer seg en større bebyggelse er at det blir mer og mer folk langs veien og de fleste bærer på noe. Ved, kull, strå, og ferske produkter blir båret inn i tettstedene og de samme produktene blir båret utigjen etter at de har blitt solgt.

Bilde

Ved alle elver eller kulper vi passerte ble det vasket klær og folk vasket også seg selv. Dette bildet ble tatt ved en liten by som ble delt av en elv. I tillegg til å være jobb må det å vaske klær også være en sosial happening.

Bilde

Etter 722 kilometer og 11 timers kjøring var det solnedgang når vi kjørte over broen ved Zambezi elven. Rett på andre siden av elven hadde vi fått anbefalt en lodge som også hadde camping, og det var på tide å stoppe for natten. Solen står opp klokken 06 om morgenen og går ned igjen kl 17 på ettermiddagen, så 11 timers kjøring på en dag er maks hva man kan få til hvis men vil unngå å kjøre i mørket i Mosambik. Hjemme i Norge er det helt vanlig å kjøre i mørket og vi tenker ikke noe spesielt over det. Men for de landene vi reiser i er det alltid anbefalt å ikke kjøre i mørket på gunn av at det ikke finnes veibelysning og det er alltid mye husdyr og mennesker langs veiene. Folk her nede har nok aldri hatt noen kampanjer av “Trygg trafikk” for bruk av refleks når de er ute å går i mørket, og derfor er det tidvis veldig vanskelig å få øye på dem. Derfor forsøker vi å unngå å kjøre etter mørkests fembrudd, men noen ganger er det ikke til å unngå.

Bilde

Morgentåken lå fortsatt over området rundt Zambezi når vi startet klokken 6 neste morgen.

Bilde

Denne dagen forandret landskapet seg til å bli mer kupert med noen utrolig fasinernede stein og fjellformasjoner rundt oss. Etter 685 kilometer var vi i Nampula og her fantes det en camping plass, den eneste i et par hundre kilometers omkrets, midt inne blant disse stilige fjellene.

Bilde

Kjøredag nummer fire og den siste før vi nådde målet ved kysten var på bare 210 kilometer, så vi hadde en rolig start denne morgenen. Når vi kjørte inn mot Nampula by ble vi vinket til siden i et politisjekkpunkt. Før vi krysset grensen inn til Mosambik hadde vi hørt utrolig mye dårlig om det lokale politiet som er underbetalt og så etter muligheter for å kunne sikre seg bestikkelser ved alle anledninger. Bilen måtte selvfølgelig være i forskriftsmessig stand. Setebelte var påbudt å bruke både foran og bak, det er jo ikke noe problemer for oss fordi det er vi jo vant til fra Norge. Vi leste også at bilen kun kunne kjøre med tillatte antall passasjerer, men jeg tror dette kun blir håndhevet i forhold til utlendinger. Lokale pickuper kan ha 30 passasjerer på lasteplanet uten at det gjør noe, og de har jo ikke akkurat setebelte på heller. En må også ha to refleks vester hvis en skulle få motorstopp eller måtte gjøre noe langs veien, og to røde triangler til å sette ut ved uhell. Biler med henger må ha et firkantet klistremerke med et gult triangel på blå bakgrunn på høyre side foran og bak, og et på hengeren. Siden ivrige politifolk også kan kreve dette av biler som ikke tauer en henger hadde vi fått på dette klistre merket når vi nærmet oss Mosambik.

Bilde

I en turistbrosjyre fra Gaza provinsen av Mozambik sto det også at det ikke var lov til å snakke i telefonen mens en kjører, det var ikke lov å oppbevare alkohol inne i bilen, det måtte legges i bagasje rommet, hvis du har sigaretter i bilen er det også påbudt å ha et brannslukkings apparat, det var heller ikke lov til å kjøre bil barbent eller uten skjorte… Vi hadde passet på alt dette og så langt hadde ikke politiet vært interesert i oss, vi hadde blitt vinket gjennom alle skjekkpunkter. Politimannen som stoppet oss i Nampula hilse høffelig god dag og spurte hvor vi kom fra. Vi stotret en stund fordi vi kunne ikke komme på navnet på campingplassen vi kom fra. Complexo...??..Complexo…. Tilslutt kom politimannen oss til unsetning og sa Complexo Montes Nairucu Lodge. JA, det var det. Han bare smilte av oss og vinket oss videre uten engang å skjekke papirene våre.

Langs veien er det alltid folk som forsøker å selge noe av det de produserer. Det er flettede kurver og vesker, gulvmatter, materialer, ved, kull, senger, stoler, chili saus (en spesialitet i Mosambik), frukt, grønnsaker, nøtter, fisk, kjøtt og levende høner. Noen har satt opp små boder mens andre holder frem det de ønsker å selge. Vi har fortsatt ikke vært sultne nok til å kjøpe en høne som blir holdt opp ned etter føttene og ristet på for å bevise for oss at den lever. På veistrekkningen mellom Nampula og Monapo hadde selgerene en litt annen taktikk enn det vi hadde sett så langt. Jeg forstår at disse menneskene er fattige og trenger å selge noe av det de produserer, men disse karene (alle disse selgerene var menn mellom ca 20 og 30 år) fremsto som selvmordskandidater. Når de hørte eller så en bil som nærmet seg hoppet de på beina og gikk midt ut i veibanen. For å unngå dem måtte jeg legge meg over i det andre feltet og noen ganger fulgte de etter til midtstreken. Etter å ha kjørt over i det andre feltet noen ganger tenkte jeg at dette er ikke riktig og holdt meg i min veibane. Selgerene sto fortsatt midt i veien når du nærmet deg og i siste sekund dro de tilbake varene de forsøkte å selge også kastet de seg selv unna. Jeg tenkt at dette er jo heller ikke riktig. Hvis de skulle snuble når de forsøker å komme unna i siste sekund er det jo meg som ender opp med å ta livet av noen. Det er ikke riktig å suse centimeter unna mennesker i 80 kilometer i timen, og jeg kjører jo sakte i forhold til de lokale bilsjåførene som kjører forbi oss. Neste tilnærming var å bremse opp foran dem for å få ned farten. Da sprintet de til ut i grøften for å hente flere ting de skulle selge fordi de trodde de hadde lyktes med taktikken sin for å få potensielle kunder til å stoppe. Etter 30 -40 av disse selvmords-selgerene kjørte vi gjennom Monapa, og deretter oppførte selgerene seg som normalt igjen.

Bilde

Endelig etter nesten 1900 km kom vi frem til det Indiske hav igjen. Vi forlot fastlandet og kjørte ut over broen til Ilha de Mozambique / Mosambik Øy, som står på UNESCOs verdensarv-liste. Mer om denne øya i vår neste blog.

Malin
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

Mosambik Øy

Innlegg Globetrotter » 08/08/2012, 11:20

Siden vi bestemte oss for å reise til Mosambik og vi begynnte å lese litt om landet har Ilha de Mozambique vært på toppen av listen over steder vi ønsket å se.

Bilde

Øya er 3 km ut fra kysten og knyttet til fastlandet med en bro. Siden lenge før portugiserne først kom til øya i 1498 har den vært viktig for handel med Madagaskar, Arabia og Perisa. Portugiserne en bosetting her, fortsatte handelen, så ble det en marine base, et fort ble bygget, og Ilha de Mozambique ble hovedstaden i Portugisiske Øst Afrika frem til slutten av 1800-tallet når hovedstaden ble flyttet til Maputo. I dag er øya et av Unesco Verdens Arv steder.

Ilha de Mozambique er ca 3 km lang og mellom 200 og 500 meter vid, og det bor ca 14,000 mennesker der. Den sørlige delen av øya er hovedsakelig bokvarteret der de fleste bor og den nordlige delen er der hvor de store gamle husene ligger, men det bor jo selvfølgelig folk her også.

Rett ved broen på fastlandet er det en campingplass, men når vi kjørte ut på broen bestemte vi oss for å finne et rom fordi vi ønsket å bo ute på øya. Når vi kjørte rundt på øya for å kikket etter et sted å bo var det noen overivrige tenåringer som ønsket å hjelpe oss, de hoppet også opp på bilen for å kunne følge med oss. De ble bestemt avvist.Hos Patio dos Quintalinhos fant vi et rom og de hadde også trygg parkering for Patrolen i en låst garasje. Gabriel var eieren av dette stedet, en veldig hyggelig og hjelpsom italiener. Han hadde kommet til Ilha de Mozambique for tolv år siden. Gabriel er arktitkt og han hadde funnet seg et hus han pusset opp for å bo i. På øya er det vanlig å kunne bo hjemme hos privatpersoner som leier ut rom, og Gabriel hadde begynt å leie ut rom i huset sitt og det utviklet seg til å bli et gjestehus.

Bilde

Her slapper Espen av på sofaen, en gammel trebåt som henger i tau fra taket.

Oprinnelig hadde vi tenkt å være en natt på øya, men det ende opp med å bli tre netter. Det var som med mange steder du kommer til at førsteinntrykket ikke var det beste, men jo mer tid du gir det til bedre blir det. Noen andre reisende fortalte oss at de syntes øya så ut som en krigssone, det kan den vel for så vidt gjøre, men den er også utrolig fascinerende.

Bilde

Vi brukte dagene til å vandre gatelangs, slappe av på Patio og spise gode fiskemåltider i resturantene.

Her er noen bilder fra våre dager på Ilha de Mozambique.

Bilde

En dhow seiler inn foran fortet.

Bilde

Folk ankommer øya med dhow.

Bilde

Fiske havnen.

Bilde

Fersk fisk bringes hjem til middag.

Bilde

Bilde

Et annet par som var ute på en rusletur.

Bilde

Det gamle sykehuset.

Malin
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

Nordlige Mosambik

Innlegg Globetrotter » 20/08/2012, 17:41

Vår nordligste stopp i Mosambik var Pemba, og ifølge guideboken skulle dette være et særdeles rolig og tilbakelent lite sted med flotte strender og gode forhold for snorkling og dykking. Når vi nådde utkanten av byen begynte vi å ane at ting muligens hadde forandret seg litt siden guideboken ble skrevet. Vi så byggeplasser, store containerlager, og anleggsmaskiner. Publisert i 2010, leste vi i permen på guideboken. Merkelig. Vel, det begynte i alle tilfelle å bli sent, så vi kjørte rett til en campingplass vi hadde fått nyss om av noen andre reisende. De siste hundre kilometerne eller så hadde et tett dieselfilter gitt oss litt problemer, noe som gjorde at vi var relativt sent ute, og følte mest for å få slått opp camp og laget middag. Vi kunne altids se oss mer rundt en av de neste dagene.

Bilde

Å våkne opp til en utsikt som denne er slett ikke værst. Vi ble værende i ganske mange dager. Pemba Dive & Bush Camp ligger noen kilometer utenfor bysentrum, og mangroveskogen som finnes langs stranden gjør at den ikke benyttes som “gangvei” for lokale og de såkalte “selgerne”. Sistnevnte kan bli ganske irriterende og frustrerende i lengden. Det var derfor et perfekt sted for å henge rundt og slappe av i noen dager. Et par andre overlandere kom også innom de neste dagene.

Så, er Pemba som guideboken beskriver det? Nei, ikke egentlig. Vi tok turen inn til byen for å handle forsyninger, og ting har forandret seg. For ca tre år siden fant de et enormt gassfelt noen kilometer utenfor kysten av nordlige Mosambik. Pemba har nå fått ny containerhavn, mesteparten av landet i og rundt er oppkjøpt av høytstående politikere (i følge de lokale), den fineste stranden langs utsiden av byen er så og si avsperret av nye leilighetskomplekser og byggeprosjekter, og byen er både travel og dyr.

Bilde

Jeg får det vel egentlig til å høres ganske negativt ut, men hvem er vel egentlig jeg til klage. Det er vel bare omtrent 40 år siden de fant olje utenfor vår egen kyst, og vi pleier vel å beskrive dette som starten på en gullalder og en strålende økonomisk utvikling. Likevel er jeg fremdeles i tvil om hva slags effekt dette kan ha på Mosambik og Pemba. Vi må vel bare vente å se, og håpe at oljeselskapene (deriblandt Statoil) er seg sitt ansvar bevist på den påvirkningen de har på et relativt fattig land og de lokale forholdene i og rundt Pemba.

Fra Pemba satte vi kursen vestover for å krysse den nordlige delen av Mosambik, i guideboken (samme guidebok, ja..) beskrevet som et av de mest avsides områdene i landet. Vel. En ny overaskelse. Vi kjørte 870 kilomter fra Pemba til grensen til Malawi på to dager. Omtrent halvparten var asfaltert, en fjerdedel var fin grusvei, og resten var veiarbeid.

Bilde

Hva i alle??? Senere snakket vi med noen Europeere som bodde i Lichinga og fikk høre at de nylig fant enorme områder med kull i det nordvestlige hjørnet av Mosambik (nord for Lichinga), og at Kineserne har kjøpt rettighetene.

Bilde

Og vi kom vel over et par ting som indikerte at dette kunne stemme...

Bilde

Ok, vi fant litt gammel vei også. Omtrent halvveis hadde vi kanskje 50 kilometer med to-spor vei gjennom noen landsbyer og litt skog. Flott område. I en av disse små landsbyene midt i ingenting hadde vi også en litt mindre hyggelig opplevelse med en ung og halvfull politibetjent som insisterte på “inspeksjon”. Kort fortalt, når en beruset ung kar med maskinpistol og pilotsolbriller vil ha inspeksjon, tar vi på oss et stort smil og sier, “selvfølgelig, offiser”! Merkelig nok, og dette har vi også hørt fra andre reisende, at en blank metallkasse alltid får oppmerksomhet fra politi og tollere når noe skal sjekkes. En med-overlander fortalte at han lagde et trekk i stoff, og fikk aldri mer spørsmål om hva som var i kassen. Vår mann ville altså se hva vi hadde i Zarges-kassen på taket, og vi klatret opp. Taket er forøvrig et bra sted for å kjøle ned overivrige og eplekjekke politibetjenter, og er dessuten godt ute av veien for mer interessant og verdifullt utstyr som er inne i kupe’en (sat-tel, gps, pc, kamera, harddisker, verktøy, etc..). Innelåst i kassen på taket har vi fjellstøvler, telt, kokeutstyr og generelt camping-pjask. Jeg bruker selvfølgelig en liten evighet på å åpne jekkestropper, låse opp, og tar ut en og en ting og forklarer nøye hva alt er. 20 minutter senere har vi nådd bunn av kassen, og jeg tror han begynner å gå lei. I løpet av inspeksjonen har dessuten en annen og noe eldre (og edru) politibetjent kommet til og begynt å hinte om at nå får det være greit. Men pilotsolbrillene med maskinpistol mener fremdeles at han er nødt til å sjekke hva som befinner seg inne i den store grå kassen bak på taket. Dette er altså takteltet. Greit nok. Jeg åpner glidelåsen rundt kanten så han kan se hva som er inni. Nå hadde en annen, eldre kar dukket opp. Jeg skjønte ikke så mye av ordvekslingen, men fikk inntrykk at han var litt pinlig berørt av hele opptrinnet. Han snakket med den eldste av politibetjentene, og pilotsolbrillene fikk etterhvert klar beskjed om å tre av. Han gikk irritert tilbake og fortsatte å drikke øl (!). Den andre politibetjenten og den eldre karen (kunne kanskje være “sjefen” i landsbyen?) kom over og tok meg i hånden og ba mer eller mindre om unskyldning for hele greia. Godt det ikke var to unge halvfulle karer som var på jobb, da ser jeg for meg at det kunne tatt tid...

Vi kom heldigvis fort over en annen pussighet som fikk tankene over på noe annet. Noen kilometer videre kom vi over en tråsykkel parkert midt på veien, og noen føtter stakk ut fra buskene. Dørene ble fort låst. Var det noen som skulle ha oss til å stoppe midt ute i ingenting? Vi var nok litt skvetne etter episoden med politisjekkpunktet.

Bilde

Ingenting skjedde, og mannen lå fremdeles helt stille. Vi så på hverandre og hadde begge trukket samme konklusjon. Han sov! Et lett trykk på hornet. Ingen reaksjon. Litt kraftigere neste gangen, og han satte seg opp med et forvirret ansiktsuttrykk. Hele situasjonen ble plutselig ganske komisk, så vi kunne ikke annet enn å glise, og når denne fyren så to turister sittende å glisende i en bil absolutt midt ute i ingenting og vente på at han skulle flytte sykkelen, brast også han ut i latter. Han kom seg på beina, flyttet sykkelen, og vi kjørte forbi. Usikker på om han la seg ned for å sove igjen, men vi var i alle fall på vei til gensen og Malawi.

Bilde

Mer snart!

Espen
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

Re: Globetrotter's unURBAN Project

Innlegg Globetrotter » 28/08/2012, 22:44

Mer grensekryssinginfo, denne gangen fra Mosambik til Malawi:

http://iloapp.unurban.no/blog/blog?Home&category=7

Ble ikke så mye bilder da vi så et skilt med "fotoforbud". Best å være litt forsiktig så ikke kameraet ryker...

E
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

Malawi

Innlegg Globetrotter » 31/08/2012, 22:19

Bilde

For de fleste reisende handler Malawi stort sett om innsjøen. Samme for oss, da vi igjen var på jakt etter strandliv. Det neste som er supert med Malawi er at det finnes flust med flotte steder som tilbyr camping og strand-bar til sværet hyggelige priser – det som er litt mindre bra er risiko for å få bilharzia...

Fra grensen fortsatte vi nordover til Cape Maclear. Vi hadde intensjoner om å måte opp med Toyotours (jepp, enda engang – veldig trivelige folk). Georg og Andrea hadde allerede vært i Malawi i over en måned, og de hadde anbefalt oss flere steder. Vi campet på en resort ved innsjøen som heter Fat Monkey Lodge, og vi kunne campe på stranden omtrent 10 meter fra vannet.

Bilde

Cape Maclear er et ganske så turistifisert sted, men etter å ha kjørt gjennom nordlige Mosambik de siste dagene var det egentlig helt greit. Noen ganger er det ok å kunne gå ut og finne en restaurant og spise sammen med andre mennesker som ikke stirrer på deg som om du kommer fra en annen planet.

Vel, vel. Etter å ha sjekket kvaliteten på badevannet neste morgen var vi skeptiske til å kaste oss uti. Vannet var ikke spesielt klart, og etter å ha spasert litt langs stranden skjønte vi fort hvorfor...

Bilde

Stranden viste seg å være stedet for klesvask, oppvask, kroppsvask, og barnerumpe-vask.

Toyotours kom innom neste dag, og sammen booket vi en liten motorbåt som tok oss ut for snorkeling til en øy like I nærheten. Det var klart vann, og vi hadde stedet for oss selv.... i omtrent 15 minutter. En time og fem-seks båter senere nærmet det seg latterlig. Hva med å slippe av folk på forskjellige steder???

Bilde

Men! Snorklingen var bra, og lunsjen var i verdensklasse!

Bilde

Vi koste oss med alle de mulighetene en turistfelle kan gi, og noen dager senere brøt vi opp. Toyotours kjørte østover langs ruten vi kom inn, til Mosambik og kysten. Deres plan var å kjøre mot Ilha de Mozambique, og derifra følge kysten nordover til Tanzania. Vi kjørte nordover langs vestsiden av Lake Malawi. Har en følelse av at vi treffer igjen Georg og Andrea når vi finner kysten i Tanzania om et par uker.

På veien nordover i Malawi stoppet vi kort på Mua Mission. Vi hadde hørt at de skulle ha en bra håndtverks-butikk, og at man kunne spise lunsj der. Det vi ikke visste var at norske myndigheter i “hine, hårde dager” hadde vært involvert i å sette opp noen av bygningene der.

Bilde

Etter to dager kjøring nordover bestemte vi oss for å slake på farten og se oss om etter et egnet sted for å slå seg til noen dager. Vi fylte opp med mat og drikke, og begynte å sjekke ut steder langs innsjøen. Vi bodde en natt her og der, og så fant vi Makuzi Beach.

Bilde

Bilde

Og utsikten var resturanten var heller ikke så værst…

Bilde

Så for å oppsummere siste ukens action i få ord: Vi er fremdeles her....

Espen
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

Gjennom Frontruta: Ting til salgs langs veien

Innlegg Globetrotter » 11/09/2012, 13:33

En liten ting.... Lurer på om det er greit for turfolket at jeg legger inn et par poster med litt engelsk..? Ikke mye, og reisebrevene blir fremdeles på norsk. Tenkte bare å prøve å snike meg unna litt oversettelses-jobb på en ny post som jeg har kalt for "Gjennom Frontruta". Tenker å poste noen av bildene som knipses vilt og uhemmet ut vinduene for å gi et inntrykk av hva vi ser langs veien. Bildene er sjeldent bra fotografisk sett, med refleksjoner og dårlig fokus, men kan kanskje være av interesse likevel.

****

Some times when driving you take photos of things you see going on along the road. Normally, the picture is, from a photographic point of view, crap. Reflections from the window, out of focus, too dark, etc... But still, what you can see in the photo can be quite interesting and perhaps characteristic for the area you travel through. Therefore I'd like to try to post some of these pics as well, just to give an idea of things we see along our way. I call it the Through The Windshield series.

First out is "Things you can buy along the road", and pictures are taken in Malawi:

Bilde

Everywhere people gather you find things for sale, especially food.

Bilde

Coka Cola is also everywhere, but we don't see as many commercials as expected. Beer and air time for cell phones are also readily available.

Bilde

Fruits and vegetables are also sold along the road.

Bilde

Bad feeling about the afternoon drive?

Bilde

Other souvenirs: baskets and natural-rubber-footballs...

Bilde

Bilde

Planning to put up a new roof? Everything you need is available next to the road.

Bilde

Not technically buying anything, but another thing you could spend money on along the road in Malawi are speed traps. First one on the trip so far, came after almost 100 000 km in Malawi. They even had a video camera connected to the laser gun, and yes, we were speeding.......

Bilde

E
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

Mer fra Malawi

Innlegg Globetrotter » 12/09/2012, 17:54

Bilde

Ok da, Malawi handler ikke bare om innsjøen. I løpet av tre uker fant vi også andre steder verdt et besøk. Etter den noe uheldige episoden med fartsboten, satte vi kursen innover i landet til Vwaza Game Reserve. Siden vi forlot Krugerparken i SørAfrika har vi knapt nok sett noen ville dyr. Malawi er normalt ikke første stedet jeg tenker på for å se på ville dyr, men vi ville gi det en sjangse. Turen inn tok oss omtrent to timer fra hovedveien nordover langs innsjøen, og campingen like innenfor porten til parken var rett og slett utrolig flott!

Bilde

Bilde

Det viste seg å være et behagelig og rolig sted med få mennesker rundt. Vi hadde fylt opp med mat i Mzuzu (fant til og med en glimrende kjøttbutikk!), og ganske kjapt var bålet fyrt opp og gjort klart for grilling. Kjøttet var ikke engang på grillen før første elefanten trasket like forbi campen. De dyra er SVÆRE...

Bilde

Vi fortsatte nordover mot Tanzania, og et stykke etter veien kom fant vi et skilt som pekte i retning av en bratt fjellside til Livingstonia. Misjonærene var på jakt etter et sted uten for mye malaria, og endte opp på en fjelltopp nesten 1000 meter over innsjøen, og stedet fikk navn etter en kjent Afrika-karakter.

Bilde

Oppover og popover gikk det. Vi talte ikke alle svingene, men det var en hel del!

Bilde


Tviler vel på at Livingstonia er så livlig som det engang var, men noen hadde ivert fall sørget for at jeg ble mer enn fornøyd. En bitteliten kaffebar serverte ferske scones! Camping fant vi like ned i veien, og vi slo opp takteltet nermest utover klippekanten. Fantastisk utsikt over Lake Malawi, men definitivt ikke et sted å gå i søvne...

Bilde

Og vi hadde til og med mer kjøtt igjen for enda en grillkveld. Tøft liv...

Malawi er ikke store landet, og om man vil kan man sikkert kjøre igjennom på to-tre dager. For oss derimot, var Malawi glimrende for å ta det rolig med noen ekstra korte kjøredager, og vi stoppet faktisk for å få en siste dag ved innsjøen da vi kom ned fra Livingstonia tross i at det ikke var lange veien til grensen.
Denne kvelden fant vi dessuten spor etter andre overlandere, sikkert nesten like kjente som oss...

Bilde

Neste post blir fra grensen til Tanzania.
Espen
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

Re: Globetrotter's unURBAN Project

Innlegg Globetrotter » 16/09/2012, 20:13

Ny grensekryssingspost på ununrban.no:

http://iloapp.unurban.no/blog/blog?Home&category=7

Malawi til Tanzania over Songwe.

Espen
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

Ville veier

Innlegg Globetrotter » 22/09/2012, 19:37

Bilde

Etter et par dager i Utengule var vi klare for å komme oss på veien igjen. Fra Mbeya til Iringa på vei A 104 og videre fra Iringa mot Dar es Salaam på vei A7. Hele denne strekningen er hovedveien mellom Dar es Salaam, Tanzanias største by, og det sørlige Tanzania, Malawi og Zambia. Og trafikken var som forventet temmelig tett. På de første 280 km av hovedveien fra Mbeya til 50 km sør for Iringa paserte vi 16 politi sjekkpunkter, litt mer enn på en gjennomsnittlig tur fra Oslo nedover E 18 til Sørlandet. På halvparten av sjekkpunktene hadde politiet laser for å måle fart. Heldigvis ble vi kun stoppet to ganger og det var ikke på grunn av for høy fart. De ønsket å sjekke førerkort, bilpapirer, brannslukkingsapparat, førstehjelputstyr, varseltrekanter osv. Når vi kunne fremvis gyldig førerkort, bilpapirer, banslukkingsappart forsto de at vi var forbredt og gadd ikke å se etter resten. En politikonstabel snudde seg derimot og kikket på frontruta vår som nå har en stor sprekk tvers over. Han sa at dette er et problem og hvordan skal vi løse dette PROBLEMET? Han håpet selvøfgelig at vi skal betale ham en liten bestikkelse for å bli kvitt problemet. Espen svarte raskt at dette IKKE er noe “problem” fordi når vi krysset grensen inn til Tanzania to dager tidliger ble bilen inspisert og dette var greit. Patrolen ble ikke inspisert på grensen, men en liten hvit løgn skader jo ikke. Politikonstabelen sa ikke noe mer og vinket oss videre. Så det å kjøre med en sprukket frontrute i Tanzania er ikke egentlig noe problem, kun hendig for korrupte politifolk.

Vi kan forstå at politiet har lasere for å få trafikanter til å kjøre saktere i tettbebyggede områder hvor det stortsett er 50 km/t fartsgrense. De fleste personbiler setter ned farten, det samme gjelder lastebiler, men ikke langdistansebussene. Når vi setter ned farten i en landsby kommer bussene susende forbi i minst 80 km/t. Det som forundrer oss er at vi ikke har observert mange busser som har blitt stoppet av politiet. Kanskje busseskapene gjevnlig bestikker politiet for å kunne holde på rutetidene sine? Den værste kjøringen vi har sett så langt langs hovedveiene i Tanazania er alltid av langdistansebussene, og vi er veldidig glade for at vi har vår egen transport. Etter nesten 100 000 kjørte kilometer på tur topper hovedveiene i Tanzania listen for antall observerte trafikkulykker. Her er bilder fra noen ulykker vi kjørte forbi i løpet av to dagers kjøring på hovedveien fra sør mot Dar es Salaam.

Bilde

Bilde

Bilde

Bilde

Bilde

Jeg tror vi kan konkludere med at det ikke er nok å stole på Gud (In God we trust). Vi ser mange biler med denne påskriften.
Hovedveien A 7 krysser Mikumi Nasjonal Park og vi håpet å kunne observere noen afrikanske ville dyr langs veien igjen. Før vi kjørte inn i Nasjonal Parken campet vi i landsbyen Mikumi, og eieren av campen fortalte oss at vi måtte være forsiktig med å stoppe i parken og ta bilde av ville dyr. Turister på gjennomfart på hovedveien som hadde utført denne synden hadde blitt tauet inn av parkvaktene og blitt kreved for parkavgiften, $ 35 per pers og ilagt en bot på $ 150. Temmelig utrolig når en kjører på en av landets hovedveier at man ikke skal kunne ta bilder ut av bilvinduet. Vi hadde i alle tilfeller en fin kjøretur gjennom parken og vi så mange ville dyr, men har dessverre ingen bilder for å kunne bevise det.

Bortsett fra å bli truet med bøter hvis en stopper langs veien finnes det også andre grunner til å ikke stoppe. I Afrika (bortsett fra i Namibia og Botswana) er det stortsett folk alle steder. Det er jo ok, men det kommer litt ann på mengden. I befolkede områder kombinert med viktige veikryss ser det stort sett ut som dette hvis en stopper.

Bilde

Neste stopp Zanzibar.

Unnskyld til Espen for at jeg brukte bilulykke bildene i denne bloggen og ikke i hans “Gjennom Frontruta” serie :D

Malin
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

Nye planer, igjen...

Innlegg Globetrotter » 25/09/2012, 20:29

Fra siste oppådatering på unurban.no. Den er på engelsk, men regner med at det kan forstås. Kommer nok en post på norsk med litt mer detaljer:


Okay!

We have a confession.

Sorry for not telling you this sooner, but here it goes. Traveling through Africa takes a bit longer than we initially thought and we are running out of money. At the time of writing this, we are in Moshi in northern Tanzania, and if you take a look at a map of the African continent, that is about half way up…

Solution: Work... in Antarctica... A bit more info out onwww.unurban.no

E&M
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

Zanzibar!!!!

Innlegg Globetrotter » 17/10/2012, 02:35

Bilde

Zanzibar er paradisøya utenfor kysten av Tanzania du finner i alle de kule og riktige reisemagasinene. Jeg hadde skyhøøye forventninger, så høye at jeg faktisk lot meg overtale til å parkere Patrolen på en strand-resort på fastlandet i en hel uke. Hvordan vi skulle komme oss til Zanzibar hadde egentlig vært diskutert i lang tid, og vår opprinnelige plan var å finne et trygt sted for bilen ikke så langt fra Dar es Salam, og derifra ta en av de større fergene ut til øya. Så fikk vi mail fra Georg og Andrea (toyotours.com , ja..).

I et lite sted en dags kjøring nord for Dar hadde de funnet en resort som kunne arrangere overfarten på en liten fiskebåt. Malin var SVÆRT skeptisk, men etter litt undersøkelser bestemte vi oss for å kjøre opp for å ta en kikk. Været var bra, vermeldingen likeså, båten så bra ut med to motorer, og overfarten skulle ta ca 4 timer. Det hjalp også at folk som kom tilbake fra Zanzibar på denne båten sa at det faktisk var en fin tur. Vi slo til!

Bilde

Vi kom i land på nordenden av Zanzibar, et sted som heter Nungwi, og det var virkelig noe paradisisk over det...

Bilde

Men det mange ikke vet om Zanzibar, er at svømming kun funker på høyvann på de aller fleste strendene...

Bilde

Når tidevannet går ut, kommer de lokale for å grave etter muslinger og for å høste sjøgress.

En annen ting som er verdt å huske på om man skulle ta turen hit, er at øya er et muslimsk samfunn. Islam spredte seg sørover langs østkysten av Afrika med handlen som foregikk i hundrevis av år før Europerne dukket opp på 1500-tallet. Turister blir bedt om å kle seg i henhold til lokal tradisjon og kultur. Tror jeg såvidt er innenfor....

Bilde

Etter et par dager på stranden satte vi kursen sørover til Stone Town, den eneste større byen på øya.

Bilde

En veldig koselig by med et mylder av små og trange gater. Fantastisk å kunne rusle rundt uten annet mål enn å bare rusle...

Bilde

De utskjærte dørene er en Zanzibar-spesialitet, og slike dører pryder mange av husene i byen. Vanskelig å slutte å regne på hvor mange timer det må gå med for å lage noe slikt. Fikk ikke somlet meg til å spørre, heller...

Så fort solen gikk ned begynte Nattmarkedet å våkne til liv. Jeg tror de fleste turistene i Stone Tow på ett eller annet tidspunkt på kvelden tar en tur hit. Det var i hvert fall livelig, og her kan man smake på den lokale maten.

Bilde

Men det bør vel nevnes at vi tror ikke en døyt på at hummeren de serverer faktisk er hummer, og vi var heller ikke sikre på det vi fikk når vi bestilte et grillspyd med tunfisk faktisk var tunfisk. Litt redd for at Nattmarkedet i disse dager er mest for turistene, men fiken var i hvert fall fersk, og Zanzibar Pizzaen var knallgod!

De siste dagene på øya leide vi oss en SUZUKI!!! Ikke akkurat en Patrol, men det ble billigere enn å kjøre taxi når vi var fire stykker.

Bilde

Den tok oss til Bwejuu på østkysten der vi slappet av på stranden før vi igjen kjørte til Nungwi for å båte oss tilbake til fastlandet.

Bilde

Og i neste post kjører vi fra havnivå opp til nesten 2000 meter i Usambara-fjellene...

Espen
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

Usambara Fjellene

Innlegg Globetrotter » 23/10/2012, 09:07

Usambara Fjellene ligger nordøst i Tanzania, nesten på grensen til Kenya. En av våre grunner til å besøke dette området var at vi hadde hørt on Irente Farm, en gård som produserer sin egen ost og baker brød. Innimellom når en reiser i fjerne strøk savner en noe mat “hjemmefra”. Etter uker med hvitt toast-brød smakte det hjemmelagede, grove brødet fra Irente helt utrolig, og opplevelsen ble ennå bedre med noen skiver hjemmelaget ost på toppen.

Første natten i fjellene overnattet vi på campen til Irente Farm, men dagen etter ønsket vi oss litt mer utsikt, og vi flyttet over til Irente View Point Lodge.

Bilde

Lodgen/hotellet lot oss campe på parkeringsplassen rett foran hotellet med en utrolig utsikt over landskapet flere hunder meter under oss. Utsikten var helt ubeskrivelig, men det var ikke en plass jeg fikk slappet helt av. Det føltes bare ikke riktig å campe rett foran hotellet, og jeg forsto egentlig ikke hvorfor de lot oss campe der. Det kan ikke ha vært øknomiske grunner siden vi kun betalte 10 USD (58kr) natta og de måtte tjene temmelig mye mer på hotel gjestene, som det var temmelig mange av den natten vi campet der. Hvis gjestene ønsket å se på utsikten foran hotellet måtte de gå forbi oss for å komme til hagen.

Bilde

En gruppe gjester ble nok litt fasinert av bilene våre, og de besøkte Andrea og Georg for å få en kikk inni deres bil mens vi holdt oss taktisk i bakgrunnen.

Å kjøre gjennom Usambara Fjellene gav oss en annen følelse av området enn de områdene vi hadde kjørt gjennom i lavlandet i Mosambik, Malawi og Tanzania. Gårdene og landsbyene virket mer oganisert og vedlikeholdt enn de i lavlandet. Noen hytter/hus hadde blitt malt, og noen hadde brukt ekstra krefter og resursser på å dekorere husens sine.

Bilde

Poteter ble høstet på noen åkre, mens de fleste åkrene ble forbredt for den kommende sesongen.

Bilde

Veien snodde seg opp og ned over landsbygda og gjennom landsbyer, og noen ganger med en utrolig utsikt. Et par steder syntes vi det var best å gå ut av bilen for å sjekke kvaliteten på bruene før vi kjørte ut på dem, men det viste seg at de var solid bygget.

Bilde

Bilde

I den nordlige delen av fjellene campet vi et par dager på Mambo View Point Lodge på 1900 meters høyde og igjen hadde vi fantastisk utsikt over lavlandet hundevis av meter under oss.

Bilde

Dette bildet er tatt fra et utkikspunkt nedenfor lodgen. Øverst oppe på klippen kan du skimte noen hvite bygninger, og det er noen av hyttene som tilhører Lodgen som har en temmelig spektakulær beliggenhet.

Bilde

På Mambo View Point var det også noen andre “gjester”, som disse to kamelonene. Deres kamuflasje fungerer nok litt bedre enn Espens.

Bilde

Kjøreturen oppe i Usambara Fjellene er den beste vi har hatt på lang tid, kanskje siden det nordvestlige hørnet av Namibia.

Bilde

Malin
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

Break break

Innlegg Globetrotter » 30/10/2012, 14:59

"Same procedure as last year…" Noen har vel fått med seg diverse meldinger allerede om at vi nå tar oss en liten pause for å jobbe et par måneder i Antarktis. Sitter å venter på flyet nå...

Vi fant oss et sted å lagre bil, og hjemmet vårt er nå parkert på en gård i Tanzania. En tysker tar på seg å lagre Europeiske turbiler, og vi føler oss ganske komfortable. Tror vi talte 14 turbiler som stod å ventet på nye eventyr.

Bilde

Litt voks vil forhåpentligvis gjøre det litt enklere å få av Afrikansk støv når vi er tilbake om noen måneder. Dette er selvfølgelig siste kvelden, og selvfølgelig hadde jeg hatt hele uken på meg...

Føles litt rart å forlate Patrolen, men vi tror det skal gå bra med begge parter. Når kontoen har fått litt påfylll er vi tilbake for å fortsette nordover.

Bilde

Fra isen har vi lite muligheter for å oppdatere blogg og internettforum, så intil vi er tilbake i februar vil det ikke komme nye poster. Vi håper derimot å kunne få ut noen meldinger via Twitter, så for de som følger oss der kan det tikke inn noen nyheter. Tweetene våre vil oogså vise på forsiden vår påwww.unurban.no så det går an å sjekke innom der også.

Ellers høres vi når vi er tilbake i februar!!!

E&M
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

Re: Globetrotter's unURBAN Project

Innlegg stensth » 30/10/2012, 22:44

Go jobb ökt! :)
Kör Y61 med för lite extraljus men snart på 44"
stensth

Advanced Driver
 
Innlegg: 1170
Registrert: 24/10/2008, 10:29
Bosted: Vinterbro

Ny sesong i Antarktis

Innlegg Globetrotter » 08/03/2013, 21:10

Hei folkens!

Vi har hatt en i overkant lang pause fra oppdateringer, men Norges-besøk blir alvorlig bissi når man en sjelden gang er innom. Nå har vi kommet oss tilbake til Afrika, og er snart klare for å starte opp Patrolen og forsette nordover (tror vi). Men aller først, litt oppdateringer fra det kalde kontinentet i sør:

Bilde

Bilde

Det var annerledes å komme til Union Glacer denne sesongen. Forige sesong var campen satt opp når vi kom, men i år var vi på første Ilyushin inn og mesteparten av camp var fremdeles i bokser og bag’er. Et lite crew har kommet inn tidligere for å starte maskiner, gjøre klar rullebanen, og grave fram camp. Ettersom været var bra begynte vi å sette opp camp ganske kjapt.

Bilde

Før vi legger ned gulvene må snøoverflaten være så jevn og flat som mulig. Tråkkemaskinene er gode å ha til slikt.

Bilde

Slett ikke værst innemiljø for å være et telt. Dette er hvor vi inntar de fleste måltider, og hvor gjestene henger rundt når de ikke er ute i felt eller på tur.

Bilde

Vi begynner også å få flere og flere faste strukturer i camp: kjøkkenboks, toaletter, kommunikasjonskontoret, operasjonssenteret, og noen kontainere for lagring. Neste år blir det også “boks” for dusjer til gjester. På bildet vises toalettene bak til høyre, den blå kjøkkenboksen som henger sammen med hovedteltet, og til venstre er den hvite “oppvarmede” kjøleboksen (tenk på den litt...).

Bilde

Bilde

Dette er Malin’s kontor for sesongen. Ikke så værst for et kjøkken midt i ingenting i Antarktis, men så kommer det tre-retters middag ut til 130 mennesker fra dette kjøkkenet.

Mekanikeravdelingen har ikke like fancy fasiliteter som kjøkkenet, men mekanikerene her er helt rå. De kan fikse stort sett alt!

Bilde

Vi ansatte bor i fjelltelt hele sesongen, og Malin og jeg deler dette (og siden vi egentlig skal ha ett per ansatt har vi et ekstra som vi bruker til bagasje og utstyrstelt). Jeans avslører at det er lørdag!

Bilde

Skulle være omtrent 55 stykker….

Bilde

Og noen dager etter at camp var oppe og gikk begynte vi å planlegge for vår første tur ut på platået med last til et britisk forskningsprosjekt… Mer om det i neste oppdatering!

Espen
------------------
Se flere bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Mer turinfo på http://www.unurban.no
Globetrotter

Skogens konge
 
Innlegg: 585
Registrert: 31/10/2008, 11:24
Bosted: Nissan Patrol

ForrigeNeste

Returner til Ekspedisjoner

Påloggede brukere

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 2 gjester

cron