Globetrotter's unURBAN Project

[colormax]

Jeg må bare gjenta det jeg har sakt tidligere, Veldig gøy å lese samt se hva dere driver med. Denne turen må være en fantastisk opplevelse. jeg bare lener meg tilbake i stolen og nyter att dere vil dele opplevelsene med oss.
Masse flotte bilder
God tur videre.
Veldig imponert av att dere får til denne turen.

[Globetrotter]

Hei igjen, folkens!

Er på veien igjen! Tar som vanlig litt tid før ting blir postet, og som vanlig lover jeg å skjerpe meg... Har vært skralt med WLAN på campene langs veien en periode.

Ble en ekstra lang skrivepause dette, da vi som kjent tok oss en liten tur hjem til gamlelandet for noen familiære sammenkomster. Stor stas! Torsdag 22.juli satt vi på flyet tilbake til Whitehorse og tenkte at ting hadde gått alt for fort, samtidig som vi gledet oss til å komme tilbake til bil, tur og Canada. Hadde booket inn et olje- og div filterskift hos Nissan i Whitehorse, egentlig for å komme oss inn på et Nissan-verksted med Consult3-leser, men som viste seg å være et fåfengt forsøk da ZD30 motoren ikke lå inne i databasen... F...! Hadde virkelig vært greit å få sjekket ut loggen og evt feil etter litt div sensor tull. Har ennå ikke fått nøstet opp i effekt-tap i litt høyde. Tror jeg må prøve meg på MAF’en med voltmeteret.

Dessuten frister en slik: http://www.ecutalk.com
Må bare pønske ut hvordan jeg skal få sendt den til et sted der jeg kan plukke den opp underveis...

Vel! Fra Whitehorse gikk ferden rimelig rett sørover. Vi har nå hengt rundt oppe i nordlige trakter i et par måneder, og sol og sommer lokket sterkt. Campet langs veien sørover mot Watson Lake, og satte neste morgen kursen sør langs highway 37 retning Vancouver. Så hele 10 bjørner langs veien denne dagen.





Mot kvelden tok vi en avstikker til et sted ute ved kysten som heter Stewart, og slo oss til for natten. Hadde lest om bjørne-titting og Salmon Glacier (Canadas største isbre som man kan se fra bil...), men det vi ikke visste var at man måtte tilbake inn i Alaska for å komme dit! Viste seg at en liten tarm Alaska strekker seg helt ned til stedet Hyder, som vi måtte kjøre igjennom for å komme videre inn til bjørner og isbre.







Fancy isbre, men det morsomste kom når vi parkerte ved elva der børnene pleide å samle seg for å fange laks. En litt eldre kar sto litt lengre borte på parkeringen og kikket rart på oss – lenge. Vi lurte litt, men passet på å smile pent, og da kom han bort og forklarte saken. Han var bilblad journalist fra Israel på ferie i Canada og USA, og hadde fått forklart fra sin gode venn Joy, Patrol-entusiast og 4x4-turarrangør i Israel, at han måtte holde utkikk etter en svart Patrol fra Norge. Joy er en aktiv bruker i patrol4x4.com forumet i Australia, og hadde fått med seg noen av bildene mine derfra. Hele historien endte med at vi ble der en ekstra natt, var ute og tok noen bilder, og han skriver nå artikkel om turen vår for bilbladet sitt i Israel (fikk ikke helt med meg hva det heter, da hebraisk ikke var mitt sterkeste fag på skolen...). Blir spennende å se hvordan det tar seg ut.



Kom dessuten over denne i Hyder. Så ut som den hadde hatt et langt og begivenhetsrikt liv. Legg spesielt merke til førersetet!

Og enda mere bjørn. Denne var på jakt etter laks. Dessverre for oss var sesongen litt treg i år, så de store mengdene (av laks (og dermed bjørn...)) uteble de dagene vi var der.



Grensekryssing tilbake til Canada foregikk uten dramatikk (men med de samme smarte spørsmålene om hvem vi er, hvor vi har vært, og hvor lenge vi har tenkt å bli... (HALLO! Veien går liksom ikke noe annet sted enn et par hundre meter gjennom Alaska og tilbake inn i Canada, og det er en blindvei!?!?)), og vi var igjen på vei sørover. Artig å se landskapet forandre seg fra små og kronglete trær til de helt enorme stammene på et par meter i diameter. Litt lengre sør kom vi inn på hovedveien fra Prince Rupert, og plutselig var vi tilbake i sivilisasjonen. Masse biler og hus alle steder. Fikk nesten litt klaus... Men vi kom oss unna ved hjelp av noen gamle kart fra det lokale “Forestry”!

Mer om det i neste innlegg! (og det kommer VELDIG SNART!)
GT

[Globetrotter]

Problemet med biltur er at alle turistkart og alle road-books er lagd med tanke på bobiler og gatebiler. Dette blir i lengden rett og slett møkk-kjedelig når man har høy Patrol og grove dekk. Skjønt, nå er ikke akkurat nevnte komponenter veldig viktige for dårlige grusveier, men utsikten føles definitivt riktigere. Så hvordan løse “problemet”? Jo! Stikk innom lokale infosenter og spør etter gamle Forestry Maps. Dette er kart som lokale, myndigheter brukte til alt fra skogbrannbekjempelse til campingområder for lokale (som er gratis!). Fant de første kartene i Burns Lake, og satte kursen sporenreks inn i skogen. Mye trær og noe kronglete navigering da kartene stort sett var fra 1997, og noe uttaterte. Men litt spenning skal man jo ha. Følte meg litt kjip som bega meg inn på logging roads uten radio, men det gikk jo greit. Frekvensene man bruker er gjerne inndelt i områder eller pr vei, og de står oppgitt på skilter der man skal rapportere inn retning og om man er stor og har last. Regnet med at vi var så fleksible (og om vi hadde måtte svinge ut i grøfta, skulle vi nok ha taklet det også) at vi skulle klare å slippe tømmerbilene frem uten å hindre de altfor mye.




camp ved Ootsa Lake

Tilbrakte kvelden ved Ootsa Lake og studerte kart og lokale tordenbyger. Regnet heldigvis ikke på oss, og utsikten var helt rå! Dagen etter så vi flere karakteristiske røyksøyler innover skogene der lynet hadde slått ned og startet brann. Så foreløping ut til å ikke forårsake stor ståhei hos de lokale brannmanskaper, og vi har også fått høre at nå om dagen så bryr man seg ikke med slokking uten at hus eller infrastruktur er truet.



Vi fant også et heftig konstruert vannfall som kom fra et stort oppdemt område. De hadde spreng ut et elveløp (som ikke så så alt for unaturlig ut..) og nylig åpnet slusene for å tilføre kaldere vann til vassdragene lengre nede der de ventet laks i nærmeste framtid. Alvorlig mye vann og et ganske imponerende skue.





Demningen som holdt alt dette vannet var ikke så stor, men “dammen” hadde over 1900 km strandlinje, så den holdt noen liter vann. En pensjonert skog-branmann vi snakket med ved campen en kveld forklarte at en tomme lavere vannstand tilsvarte omtrent 8 milliarder liter vann (den som gidder kan prøve seg på et regnestykke for å sjekkke om han visste hva han snakket om... )

Vel! Vi kom utpå asfalt veien igjen ved Vanderhoof, og fortsatte mot sørvest. I Lillooet svingte vi nok engang av hovedveien og kronglet oss oppover fjellet. Et utrolig landskap og grusveier med opp til 18% helling. Og disse var adskillig brattere enn lia opp fra The White Rim Trail! Ble litt dårlig med bilder fra denne “omveien”, da vi bommet på den planlagte campen for kvelden, og kom inn på en grusvei langt pokker oppe i ei li som var så bratt at vi ikke følte for å stoppe. Ble mange timer bak rattet denne dagen (og takk og lov for Cibie’ene i grillen!), og til slutt fant vi oss en plass nede i en First Nation landsby utpå natta. Vurderte neste morgen å ta turen opp igjen for å se hvordan veien egentlig så ut, men Vancouver Island kalte, og vi valgte å sette kursen mot fergene så fort vi hadde fått i oss frokost og kaffe.



Omvei til Vancouver...



...ikke-omvei-til-Vancouver... Har blitt fin vei etter OL!



Og bra var det! Det vi ikke hadde fått med oss var at dette var en langhelg, og det var lange køer på fergekaia. Kom oss ombord til slutt, og over til Vancouver Island, men den tidlige campen og litt bading måtte vi se langt etter... Fullt! Fullt! Og fullt! Og med såpass bebodde områder at det var vanskelig å komme seg av veien for en villcamp... F! Godt utpå kvelden fikk vi omsider treff på en campsite med “overflow camping” på en parkeringsplass, fikk opp teltet, og karret oss i seng lang over sengetid. Og i neste post blir det utforskning av Vancouver Island!



Snakkes plutselig!
GT

[colormax]

Vannvittig tur dere er på, fint Patrolen går så godt som smertefritt hvor langt har dere egentlig kjørt nå og hvor langt regner dere med å kjøre??
Tusen takk for en meget gode tur oppdatering, det er en fornøyelse å følle med dere på turen.
Ha en riktig god tur videre.

[Tormod]

Bra dere kommer med oppdateringeringer.. Ser sinnsykt artig ut..

[Globetrotter]

[colormax]

Er det kuler på dekka og du ikke har kjørt mer en 20 30 000 km, ville jeg kjørt innom ett Goodyear utsalg og spørt om de kunne ordne en reklamasjon på de, når du forteller hvor du kommer fra og hvor du skal. så tipper jeg de er veldig behjelplige med det.
Samme hvor du har kjøpt dekka , produseten tar reklamasjonen-.
Så opp til deg å stå på der penger spart er penger tjent sier noen.

[Globetrotter]

[Globetrotter]

Vancouver Island

Runden på Vancouver Island kunne ha startet bedre. Vi tok båten over fredagen på en av de største helgeutfartene i året, og når vi begynte å lete etter campingplass litt utpå kvelden var alt fullt. Det hjalp selvfølgelig ikke at det ene kartet vi hadde ikke var helt oppdatert, og en aldri så liten snarvei som så ut til å ha en hel linje fra A til B viste seg å ende i en bratt skrent. At vi kunne se ned til den veien vi hadde tenkt oss på var en helller fattig trøst. Vel. Tilbake på sporet og lenge etter at det hadde blitt mørkt (tror vi må skjerpe oss litt på det punktet når vi kommer lengre sør...) fant vi en campingplass med "overflow camping" på en parkeringsplass. Funket greit. I dette området fant vi også øyas største trær i en park de kaller Cathedral Grove. Det var helt utrolig å rusle rundt mellom stammene på trær som rager mer en 75 meter over deg. Den tykkeste stammen var 3 meter i diameter. Litt anerledes en de arktiske, krokete, buskene vi var vant til fra lengre nord...



Neste dag tilbrakete vi ute ved kysten i Tofino. Litt trist at stedet var fyllt til randen av folk pga av langhelgen, så det var nesten vanskelig å komme frem. Vi bestemte oss for en rask retrett, og satte kursen søørover til Bamfield, også et sted litt ute ved kysten, men mindre, og uten asfaltvei! Her fant vi oss en nydelig vik med camping helt nede ved stranda. Noter Pachena Beach i tilfelle dere skal en tur til Vancouver Island! Et litt merkelig vær gjorde at vi ikke fikk de store temperaturene, og skodden lå tungt nede ved sjøen på formiddagen. Men vanvittig fint når det lettet utover dagen.



Fra Pachena Beach prøvde vi oss igjen på litt logging roads for å komme oss sørover langs kysten på vestsiden av øya. HAr fremdeles ikke noen radio ombord, og et sted kom vi til en sperring pga av "active logging", og vi måtte cruise oss tilbake i egne spor for å finne en annen vei (og her fant vi også ut at med bedre kart kunne vi nok ha spart oss en time eller to).



Møtte heldigvis bare en av disse beistene i full fart i løpet av dagen, og da på et sted med ganske brei vei. Vi fant til slutt veien sørover til Cowichan Lake, og derifra var det ok vi ut til kysten ved Juan de Fuca Strait.

Turen tok oss også ut til Salt Spring Island, en idyllisk og litt mindre øy like nord for Sidney. Her traff vi Steve, en pilot som Malin jobbet med i Antarktis, samboeren og et vennepar. Vi cruiset rundt på øye et par dager og koste oss verre. Øya er kjent for kunstnere, og produksjon av vin og organisk mat. Lørdagen var vi på marked i landsbyen Ganges. Handlet blandt annet fersk krabbe!





Luksuscamping!
Og i neste post drar vi til Victoria for litt byliv!

GT

[Globetrotter]

Victoria, Vancouver Island



En utrolig koselig by! Får på en måte litt Europa følelse da den faktisk har en ordentlig sentrum - ikke en seks-felts motorvei, men gater man kan gå i. Første dagen da vi kom inn til byen kjørte vi langs sjøøsiden, gjennom byen og nordover langs sjøen mot Cordova Bay. Tror vi begge satt litt igjen med inntrykket at Victoria må ha riktig så velstående innbyggere etter hus og eiendom å bedømme. Vi, derimot, var ikke så interessert i å legge igjen en måneds budsjett for en natt på ett fancy hotell, så vi fortsatte litt nordover og endte opp på Ocean View RV Camp like ved Sidney. De hadde de reneste dusj- og toalett fasiliteter vi har sett så langt etter 3 måneder på veien! Og etter over 3000 km kjøring på en to ukers tid, så unnet vi oss en pause og hadde base her i nesten en uke.



Mer utforskning av Victoria ble det også tid til, og etter å ha campet ute på Salt Spring Island med noen "lokale" øyboere, hadde vi notisblokken full av tips. En ettermiddag ble tilbrakt i solen på Canoe Restaurant, der vi jobbet knallhardt med noen glass vin (halv pris på lokal Pinot Grigio på tirsdager... (19 kr pr. STORT glass!) noterer dere???), og med nydelig utsikt over havna.



Og etter litt mer slentrig gatelangs, avsluttet vi besøket i Victoria med middag på Tapa Bar og live musikk av The Casual Sax Quartet på hjørnet.



http://www.youtube.com/watch?v=2A0Ug4PW-Wo

Behagelig kveld ....

[Globetrotter]

Hei igjen!

Må nesten ta en kjapp oppdatering med Vancouver City før jeg gyver løs på Whipsaw Trail.

Kunne jo ikke kjøre rett igjennom Vancouver uten litt sightseeing, de som har hatt OL og greier. Vi slo opp takteltet på en RV camping i byen og hoppet på en buss med retning down town. Riktig nok hoppet vi av et par stopp før det tjukkeste sentrum og ruslet de siste stoppene gjennom Stanley Park. Ble en relativt myk overgang. Vi fikk også med oss en tur innom Vancouvers akvarium, der de i følge reklamen har ca 70 000 svømmende, krypende, ålende og flyvende beboere. De fleste bak glass... Et høydepunkt var selvfølgelig deres arktiske avdeling, spesielt siden Malin har jobbet med en gruppe forskere oppe i arktisk Canada der de studerte noen av disse skapningene under isen.







En Beluga hval trener mennesket sitt...

resten av dagen og neste dag tilbrakte vi ruslende rundt i Vancouvers gater. Vi stoppet ved de Kinesiske hagene, men sparte pengene for inngangsbillett. Ble satt på listen over ting å besøke når vi kommer oss til Kina engang... Fra Chinatown ruslet vi til gamlebyen, og fant oss et bord på en kafe for å studere bylivet. Ogh det gjorde ingenting at stedet i følge avisen hadde beste ostekaken i byen.





Vancouver har en skikkelig moderne "skyline" sammenlignet med vår egen Oslo, men det holder vel på å skje ting med dette nå om dagen. Minnet oss nesten litt om hvordan det var å gå imellom de høye trærne i Cathedral Grove å se opp på tretoppene. En "busy" by, men lett å finne et fredelig sted for en kaffepause.



Men for oss tror jeg det viktigste ved en storby, og dette er absolutt til stede i Vancouver, er nærheten til alle de utrolige stedene med mulighet til sport, frilluftsliv og aktiviteter like uten for bygrensen!

Next: Whipsaw Trail!!
GT

[Globetrotter]

Okey!

Etter litt byferie bar det nok engang ut på veien, og nå retning øst. Vi var ikke helt mette på Canada, og kursen ble satt mot Okanagan, The Rockies, og muligens en svipp innom Drumheller og dinosaur-land. Men først: Whipsaw Trail!



Dette er en offroad trail i sørvestre British Colombia, med start og slutt i nærheten av Princeton. Turen er ca 85 kilometer, og av disse er 25-30 km rett og slett særdeles saktegående. Ikke veldig teknisk, men en limited slip diff eller en locker er kjekt å ha. Brukte to dager på trailen med camp underveis. Kjørte ut midt i uka, og møtte ikke en sjel.



Første delen av turen går i skog opp langs en elv og inn i det de kaller for “alpine meadows” eller “der skogen blir åpnere pga høyden”. Veien er her bare dårlig/fin (stryk det som ikke passer) grusvei. Kan lett kjøres med hvilken som helst firehjulstrekker om man har litt god tid. Man starter turen på ca 800 høydemeter, og og man når høyeste punktet på nesten 1900 moh før veien blir noe mer teknisk.



Etter en stund blir veien grovere og grovere. Ikke noe spes vanskelig, men det går selvfølgelig ikke spesielt fort med alt tur- og campingutstyret lastet opp bak i bilen.





På enkelte punkter må man krabbe noen kneiker. De aller fleste lister man seg opp uten å legge inn locker, men jeg må vel innrømme at latskapen kom over meg et par ganger, og i stedet for å rygge ned å ta fart ble det trykknapp-metoden... Som dere ser av bildene var det knusktørt i sporet disse dagene, og denne trailen er vel mest kjent for vanskelige partier når det er litt mer fuktig. Hadde ikke regnet på et par uker når vi var der.





Et par andre hindere kom vi også over, men co-piloten ordner opp.
Stilte meg opp ved et velkjent hinder, men uten lockere, og med et par-og-tyve psi i dekkene bak. Framenden gynget faretruende høyt når jeg begynte å spinne, og jeg lot det bli med det. Kjørte rundt, men angret seff litt etterpå. Det var jo ikke SÅ bratt... Dog merker jeg meg at en tenkt linje gjennom senter av bakhjulet og rett opp viser at det er MYE vekt bak bakakslingen når det blir så bratt som dette. Ekstra fuel tank, stort reservehjul, jerry kanner, high-lift, og dessuten ligger lastebarrieren ved c-stolpen så alt som er i lasterommet kommer også bak akslingen. Og i tillegg kommer det som er på taket. Neste fueltank blir i hvert fall mellom akslingene, og der skulle jeg gjerne like å se vanntanken(e) også...



Første “ordentlige” hinder: Falcon Hill (ta ett søk på youtube!!). Denne er BRATT og noe rufsete. Var ganske så løst, og det var tydelig at det hadde vært mye gassing her. La inn sperren bak og krabbet fint opp uten større problemer, men litt spennende var det. Hadde nok hatt adskillig puls om det hadde vært vått!

Forts i del 2...

[Globetrotter]

Whipsaw - del 2:



Camp! Etter at en grizzly skremte oss bort fra camp i en tidligere post har vi vært litt mer “bear aware”, som det heter, og når vi camper i områder med mye bamse prøver vi å lage mat litt vekk fra campsiten. Her er vi igjen oppe på omkring 1800 meter, og som dere ser er det passende åpninger i skogen for hyggelig camping. Er alltid litt triveligere når man får utsikt.



Litt utvasket vei innimellom, men stort sett myk start på dag 2.



Vurderer om jerrykanne-holder-brette-risk’en...



Det siste “ordentlige” hinderet er “The Ditch”. Normalt er dette det mest tricky’e punktet, og spesielt for biler uten lockere, da det er en bratt gjørmete bakke rett etter en gjørmedam. Vi var naturligvis spente på hvor vanskelig det skulle være, og spesielt siden vi er rimelig baktunge. Men denne dagen var The Ditch rett og slett uttørket, og vi cruiset rett over uten så mye som å tenke på å legge inn en sperre. Vi lurte til og med en stund på om vi hadde funnet riktig hinder. (og for ordens skyld, broen er for ATV... )



Herifra ble veien stort sett bedre og bedre, men ved et par punkter hadde det tydelig vært endel spinning av biler med lite artikulasjon og uten sperrer. Lett kost for Patrol med 5 tommer løft, da...





Trailen ender etterhvert på en logging road som tar en tilbake til hovedveien et par mil nord for Princeton. Og herifra bærer det til Okanagan for vin og sol!

Snakkes!
GT

[StianHdj80]

Stum av missunnelse.......

[Globetrotter]

Etter et par dager i skogen på Whipsaw Trail og basic camping, fikk co-piloten trumfet igjennom en litt annen type aktivitet (og jeg var ikke spesielt vanskelig å be....). Nest stopp var Okanagan Valley og Canadas beste vingårder! Denne dalen har den øyeste gjennomsnittstemperaturen i Canada, og gir defintivt en "Middelhavsk" følelse. Var til og med badetemperatur!!



Vi blinket oss ut tre ulike vingårder, og først ut var Quail's Gate. Vi prøvde og prøvde, co-piloten noe mindre enn undertegnede (siden noen måtte ta bilnøklene...), og vi endte opp med tre ulike viner til vin-kjelleren (venstre skuff i lasteromet...).



Den andre gården, Mission Hill, er den største i området, og er regnet som en "show case" vingård i British Columbia. Stort og fancy sted, men det åpne området var ganske så turistifisert. Hadde tenkt å spise lunsj i restauranten deres, men den var ev en eller annen grunn stengt for dagen. Ble ikke noe vinkjøp, og lunsjen ble inntatt "hjemme".



Grey monk var siste gården vi dro innom, og det beste ved denne var dessert menyen (siden vi kun hadde spist brødskiver til lunsj..)! En av debeste Creme Brulet'ene jeg har smakt! Og vinen var ikke så værst den heller. Kjøpte oss en Chardonet til en varm sommer-ettermiddag.



Hadde et par rolige dager i området, og fikk sitte på stranden og lest litt bok, men siden vinkjelleren var full og det er grenser for hvor mye vin en bør konsumere på kort tid, kastet vi loss igjen retning Dinosaur-land!

GT